Dokumentasjon til AAP-søknaden – dette trenger Nav fra deg

Til AAP-søknaden trenger Nav opplysninger om deg, barna, behandlerne dine, utenlandsopphold og andre penger du får – og vedlegg bare for det du krysser av for. Legeerklæringen henter Nav selv fra fastlegen.

Du trenger mindre papir enn mange tror. Søknaden om arbeidsavklaringspenger (AAP) er i hovedsak et skjema med opplysninger om deg: om du har sykepenger nå, hvor du har bodd og jobbet de siste fem årene, hvem som behandler deg, hvilke barn du forsørger og om du får andre penger. Vedlegg trengs bare for det du krysser av for, som sluttpakke fra arbeidsgiveren, et avbrutt studium eller trygd fra et annet land. Legeerklæring skal du ikke legge ved. Nav henter helseopplysningene fra fastlegen din og eventuelt andre behandlere, og du betaler ingenting for det.

Det viktigste rådet kommer derfor først: Send søknaden selv om du mangler et vedlegg. AAP gis tidligst fra den dagen Nav mottar søknaden, og vedlegg kan ettersendes. Et manglende papir koster deg sjelden noe. En søknad som blir liggende hjemme, kan koste deg uker med inntekt.

Dette spør søknaden om

Søknaden finnes digitalt på nav.no, der du logger inn med elektronisk ID, og som papirskjema du fyller ut, skriver ut og sender i posten. Rekkefølgen og spørsmålene er de samme. Skjemaet ble sist revidert i september 2026, og det går gjennom disse delene:

1. Startdato. Har du sykepenger nå, og planlegger du ferie før sykepengene tar slutt? Ferie kan påvirke når AAP skal starte.
2. Utenlandsopphold. Har du bodd eller jobbet i et annet land de siste fem årene, må du oppgi land, perioder og eventuelt utenlandsk ID-nummer.
3. Yrkesskade eller yrkessykdom, og om Nav har godkjent den.
4. Behandlende lege. Fastlegen din, og eventuelt andre leger eller behandlere Nav kan kontakte.
5. Barn under 18 år som du forsørger.
6. Studier. Om du er student eller har avbrutt et studium.
7. Andre økonomiske ytelser. Sluttpakke eller etterlønn fra arbeidsgiver, lønnede verv, sosialhjelp, omsorgsstønad, introduksjons- eller kvalifiseringsstønad, trygd fra utlandet, AFP og lån eller sykestipend fra Lånekassen.
8. Fritekst og vedlegg.

Ingen av spørsmålene er pynt. Hvert av dem henger sammen med en regel som kan endre retten til AAP eller beløpet du får, og det er derfor Nav vil ha svarene skriftlig fra deg.

Hvorfor Nav spør – og hva svarene brukes til

Utenlandsopphold handler om medlemskap. Du må som hovedregel ha vært medlem av folketrygden sammenhengende i minst fem år før du søker (folketrygdloven § 11-2). Har du jobbet et år i Sverige eller studert i Spania, betyr det ikke automatisk avslag. Det finnes unntak, og trygdetid fra EØS-land kan legges sammen med norsk. Men Nav må vite om periodene for å vurdere medlemskapet ditt i folketrygden, og et utenlandsk ID-nummer gjør det enklere å hente opplysninger fra trygdemyndighetene der.

Yrkesskade kan gi deg bedre rettigheter. Ved godkjent yrkesskade eller yrkessykdom holder det at arbeidsevnen er nedsatt med 30 prosent i stedet for halvparten, kravet om fem års medlemskap faller bort, og beregningsgrunnlaget kan bli høyere. Har du en godkjent yrkesskade som har betydning for sykdommen din, skal den med – særreglene for AAP ved yrkesskade og yrkessykdom kan bare brukes når Nav vet om skaden.

Barna gir barnetillegg: 38 kroner per barn per dag i 2026, det vil si 9 880 kroner i året for hvert barn. Tillegget er ikke behovsprøvd, og begge foreldrene kan få det hvis begge har AAP. Glemmer du et barn i søknaden, kan du søke om barnetillegget inntil tre måneder tilbake i tid, men ikke lenger.

Penger fra arbeidsgiveren er det punktet som oftest gir overraskelser. Sluttpakke, etterlønn og lignende ytelser når du slutter eller går ned i stilling, trekkes fra AAP krone for krone (§ 11-24). Feriepenger og bonus gjør det ikke. Den delen av en sluttavtale som er oppreisning, trekkes heller ikke, men da må du kunne dokumentere hvordan beløpet er fordelt. Les selve avtalen før du svarer, og legg den ved. Sluttpakken er bare ett eksempel på hvordan AAP og andre ytelser virker inn på hverandre.

Sykestipend fra Lånekassen og AAP kan ikke gå samtidig. I perioden du har krav på sykestipend, gis det ikke AAP. Studerer du og har avbrutt studiet på grunn av sykdom, trenger Nav datoen for avbruddet fordi det gjelder egne regler for studenter.

Vedleggene – bare det som gjelder deg

Søknaden ber om vedlegg ut fra hva du har krysset av for. For de fleste blir det ingen, eller ett eller to. Dette kan Nav be om:

Inntekten din trenger du ikke dokumentere. Nav beregner AAP ut fra den pensjonsgivende inntekten Skatteetaten har fastsatt, og henter den selv. Er tallet feil i skatteoppgjøret, må det rettes hos Skatteetaten, ikke hos Nav. Det er verdt å sjekke skatteoppgjørene for de tre siste årene før du ble syk, fordi beregningsgrunnlaget for AAP bygger på dem.

Legeerklæringen henter Nav selv

Mange tror de må skaffe en legeerklæring og legge den ved. Det stemmer ikke. Nav henter helseopplysninger fra fastlegen når søknaden behandles, og kan også hente fra andre leger og behandlere ved behov. Har Nav allerede nok opplysninger fra tidligere, for eksempel fra sykmeldingsperioden, bestilles det ingen ny erklæring. Legen har plikt til å gi Nav de opplysningene som er nødvendige, uten hinder av taushetsplikten, og det kan ikke kreves betaling fra deg (folketrygdloven § 21-4).

Ditt bidrag er å fylle ut feltet om behandlere nøyaktig. Går du hos psykolog, fysioterapeut eller en spesialist på sykehuset, bør de stå der med navn og sted, slik at Nav vet hvor opplysningene finnes. Fastlegen har ikke alltid alt. Har du epikriser eller uttalelser fra spesialist som du vet er viktige, kan du legge dem ved som annen dokumentasjon. Selve legeerklæringen kan du påvirke ved å forberede timen hos fastlegen godt.

Fritekstfeltet: kort, konkret og sant

Søknaden har et felt der du kan skrive det skjemaet ikke spør om. Det er ikke obligatorisk, men det er nyttig når noe i situasjonen din ikke passer i rutene. Gode ting å skrive der er opplysninger som gjør saken lettere å forstå: at du venter på en utredning med dato, at du har en avtale med arbeidsgiveren om å prøve deg tilbake, eller at du har behandlere i to fylker.

Beskriv hverdagen slik den faktisk er. «Jeg klarer å handle mat, men må legge meg etterpå» sier mer enn «jeg er veldig dårlig». Det samme gjelder motsatt vei: Er det noe du klarer, skal det også stå. Nav vurderer arbeidsevnen din ut fra hele bildet, og det som står i søknaden, blir sammenlignet med det legen og senere tiltaksarrangøren skriver. Det som holder seg over tid, er en beskrivelse som stemmer.

Registrer CV-en samtidig

Nav anbefaler at du registrerer og oppdaterer CV-en på nav.no samtidig som du søker – også om du skal tilbake til arbeidsgiveren din. Det kan virke rart når du er for syk til å jobbe, men opplysningene brukes i vurderingen av arbeidsevnen. Utdanning og yrkesbakgrunn er blant tingene Nav skal legge vekt på (§ 11-5 andre ledd), og de inngår i arbeidsevnevurderingen. En CV med riktige perioder sparer deg for spørsmål senere.

Når Nav ber om mer

Du har plikt til å gi de opplysningene og dokumentene som er nødvendige for at Nav skal kunne vurdere retten din (folketrygdloven § 21-3). Mangler det noe, ber Nav deg, fastlegen eller andre om å sende det inn. Nav skriver at søknaden ikke blir avslått uten at du først har fått beskjed om at noe mangler. Men har du fått en slik beskjed og ikke svarer, kan det ende med avslag.

Brevet har en frist. Klarer du ikke å skaffe dokumentet i tide, for eksempel fordi et studiested eller en utenlandsk trygdemyndighet bruker lang tid, skriv til Nav før fristen går ut og forklar hva du har gjort for å skaffe det. Da har du vist at du medvirker. Den samme plikten gjelder etter at du har fått AAP: Leverer du ikke dokumentasjon Nav har krevd innen fristen, uten rimelig grunn, kan AAP reduseres med én dags ytelse (forskrift om arbeidsavklaringspenger § 4). Det samme gjelder endringer i situasjonen din: Opplysningsplikten varer så lenge du har AAP.

Sjekkliste før du trykker «send»

• Datoen sykepengene tar slutt, og eventuelle ferieplaner før det.
• Land, perioder og utenlandske ID-numre for opphold og arbeid i utlandet de siste fem årene.
• Vedtak om godkjent yrkesskade, hvis du har det.
• Navn og arbeidssted for fastlegen og andre behandlere.
• Fødselsnummer til barn under 18 år du forsørger, også barn du betaler bidrag for.
• Sluttavtale eller annen oversikt over penger fra arbeidsgiveren.
• Vedtak eller avtaler om andre ytelser du får, også fra utlandet og fra Lånekassen.
• Kontonummer for utbetaling.

Har du alt dette, tar selve utfyllingen sjelden lang tid. Har du det ikke, send søknaden med det du har og ettersend resten. Søknaden fyller du ut steg for steg på nav.no, og vil du at noen andre skal hjelpe deg med skjemaet, kan du gi dem fullmakt til å hjelpe med søknaden. Deretter er det saksbehandlingstiden for AAP som avgjør hvor lenge du venter.