Gradert uføretrygd og arbeid – hvor mye kan du tjene i 2026?

Med gradert uføretrygd kan du tjene opp til et bunnfradrag uten at uføretrygden reduseres. Bunnfradraget er inntekten Nav har lagt til grunn at du kan ha (IEU) pluss et fribeløp på 0,4 G, som fra 2026 øker til 1 G når du har hatt uføretrygd i 24 måneder.

Gradert uføretrygd betyr at du har mistet en del av inntektsevnen og fortsatt kan jobbe for resten. Har du 50 prosent uføregrad, får du halv uføretrygd og kan tjene penger ved siden av. Grensen for hvor mye du kan tjene før uføretrygden reduseres, heter bunnfradraget. Det består av inntekten Nav har lagt til grunn at du kan tjene – inntekt etter uførhet, forkortet IEU – pluss et fribeløp (folketrygdloven § 12-14). Fribeløpet er 0,4 G (54 620 kroner) de første 24 månedene, og deretter 1 G (136 549 kroner) etter en lovendring som gjelder fra 1. januar 2026. Tjener du mer enn bunnfradraget, reduseres uføretrygden gradvis. Passerer inntekten 80 prosent av inntekten før uførhet, utbetales ingenting det året, men retten og uføregraden beholdes. Det lønner seg nesten alltid å jobbe så mye helsen tillater, men det krever at du melder riktig forventet inntekt til Nav.

Uføregrad og utbetaling er to forskjellige ting

Uføregraden er den delen av inntektsevnen du har mistet. Den fastsettes ved å sammenligne inntekten før uførhet (IFU) med inntekten etter uførhet (IEU), i trinn på fem prosentpoeng (§ 12-10). Har du en IFU på 500 000 kroner og kan tjene 250 000 kroner, er uføregraden 50 prosent. Begge tallene står i vedtaket, og det er dem du må ta tak i hvis du mener uføregraden er satt feil.

Utbetalingen er det du faktisk får hver måned. Den kan være lavere enn graden tilsier hvis du tjener mer enn bunnfradraget. Loven sier uttrykkelig at uføregraden ikke endres selv om uføretrygden reduseres på grunn av inntekt (§ 12-10 andre ledd). Det betyr at et godt år ikke koster deg graden, og at du får full gradert ytelse igjen når inntekten går ned.

Bunnfradraget: IEU pluss fribeløp

Bunnfradraget fastsettes per kalenderår. Det het tidligere «inntektsgrense», men fra 1. juli 2026 bruker loven ordet bunnfradrag.

Økningen til 1 G kom med lov 12. juni 2026 nr. 24, som trådte i kraft 1. oktober 2026 med virkning fra 1. januar 2026. Fram til oktober ble det trukket etter 0,4 G, og det som ble trukket for mye, betales tilbake i etteroppgjøret for 2026. Alle som fikk uføretrygd innvilget før 1. januar 2024, får 1 G for hele 2026. Nav sender brev når fribeløpet endres. Endringen gjelder ikke for deg som er i varig tilrettelagt arbeid, der egne regler gjelder – se varig tilrettelagt arbeid.

Har du 100 prosent uføregrad, er IEU null, og bunnfradraget er bare fribeløpet. Med gradert uføretrygd er IEU-delen ofte den største.

Reduksjonsprosenten: hva hver krone over grensen koster

Tjener du mer enn bunnfradraget, reduseres uføretrygden med en andel av det overskytende. Andelen heter reduksjonsprosent (tidligere «kompensasjonsgrad») og er uføretrygden din ved 100 prosent uføregrad delt på IFU. Fra 1. juli 2026 kan den ikke være høyere enn 70 prosent (§ 12-14 andre ledd). I eksemplene nedenfor er den 63 og 57 prosent. Tjener du 10 000 kroner over bunnfradraget med en reduksjonsprosent på 63, reduseres uføretrygden med 6 300 kroner, og du sitter igjen med 3 700 kroner mer før skatt.

Fordi reduksjonsprosenten aldri er 100, gir mer arbeid alltid mer i samlet inntekt, helt opp til inntektstaket.

Regneeksempel: halv stilling og halv uføretrygd

Tenk deg en regnskapsmedarbeider på 51 år med IFU på 500 000 kroner og 50 prosent uføregrad. Beregningsgrunnlaget hennes er 480 000 kroner, så full uføretrygd er 0,66 × 480 000 = 316 800 kroner, og hun får halvparten: 158 400 kroner i året. IEU er 250 000 kroner. Reduksjonsprosenten er 316 800 / 500 000 = 63,4 prosent.

Med 360 000 kroner i lønn de første to årene får hun 483 311 kroner til sammen før skatt. Etter 24 måneder får hun 518 400 kroner for samme arbeid. Inntektstaket er 80 prosent av IFU, 400 000 kroner. Tjener hun mer enn det i et år, utbetales ingen uføretrygd for det året. Tallene er forenklet og regnet i 2026-kroner; Nav regner reduksjonen per måned ut fra forventet årsinntekt.

Med høy inntekt slår regnestykket likt ut, men med andre tall. En tidligere ingeniør med IFU på 950 000 kroner og 60 prosent uføregrad får 324 440 kroner i uføretrygd. IEU er 380 000 kroner, og bunnfradraget 434 620 kroner de første 24 månedene. Med 500 000 kroner i lønn reduseres uføretrygden med ca. 37 214 kroner. Etter 24 måneder er bunnfradraget 516 549 kroner, og da blir det ingen reduksjon.

Inntektstaket og hvilende rett

Er den pensjonsgivende inntekten din over 80 prosent av IFU, betaler Nav ikke ut uføretrygd det året (§ 12-14 tredje ledd). Retten forsvinner likevel ikke. Du kan beholde uføretrygden med den opprinnelige uføregraden i inntil fem år ved å melde fra til Nav, og etter søknad i fem år til (§ 12-10 tredje ledd). Ifølge Navs rundskriv kontakter Nav deg i forbindelse med etteroppgjøret for det fjerde året uten utbetaling og spør om du vil beholde retten. Har du ikke hatt rett til utbetaling i ti år på rad, opphører retten. Går inntekten ned igjen innenfor perioden, kommer uføretrygden til utbetaling igjen med den opprinnelige uføregraden.

Hvilende rett gjør det tryggere å prøve seg i mer arbeid. Klarer du det ikke over tid, har du ikke mistet noe.

Forventet inntekt og etteroppgjøret

Nav utbetaler uføretrygden ut fra inntekten du har sagt at du forventer å ha i året. Du har plikt til å melde endringer (§ 12-14 fjerde ledd). Når skatteoppgjøret er klart, gjør Nav et etteroppgjør. Det skjer høsten året etter, så etteroppgjøret for 2026 kommer høsten 2027.

• Har du fått for lite, utbetales differansen som et engangsbeløp.
• Har du fått for mye, må det betales tilbake. Det skjer uten vurdering av skyld, og beløpet kan trekkes i framtidige ytelser eller inndrives.

Inntekt som ikke reduserer uføretrygden

Forskrift om uføretrygd § 3-2 holder noen inntekter utenfor, men du må selv opplyse om dem og dokumentere dem:

• Erstatning for inntektstap etter skadeserstatningsloven, yrkesskadeforsikringsloven og pasientskadeloven.
• Inntekt fra arbeid som er helt avsluttet, for eksempel feriepenger opptjent i den delen av stillingen du sluttet i. Har du gått fra full stilling til 40 prosent, kan feriepengene for de 60 prosentene holdes utenfor.
• Etterbetaling av trygdeytelser for tidligere perioder, for eksempel AAP eller dagpenger du får etterbetalt etter en klage. Regelen gjelder fra inntektsåret 2024.

Ifølge rundskrivet holdes også inntekten i måneden uføretrygden innvilges – typisk sykepenger eller AAP – utenfor inntektsprøvingen. Sjekk etteroppgjøret hvis noe av dette gjelder deg. Fordi slike beløp står som vanlig inntekt i skattemeldingen, er det lett at de blir talt med.

Gradert uføretrygd og AAP på samme tid

Gradert uføretrygd og AAP kan kombineres (folketrygdloven § 11-28). Det er aktuelt når ny eller forverret sykdom gjør at du ikke lenger klarer arbeidet ved siden av uføretrygden, og du trenger behandling eller tiltak for å komme tilbake. Navs rundskriv sier at «inntekt og arbeidsevne må ikke forveksles»: Den som ikke klarer deltidsjobben lenger, kan ha nedsatt arbeidsevne selv om inntekten er lav.

AAP reduseres da med uføregraden – ikke med det du faktisk får utbetalt i uføretrygd. Med 60 prosent uføregrad får du 40 prosent av full AAP. Grunnlaget kan settes ut fra inntekten i deltidsstillingen før den nye nedsettelsen, regnet om til full stilling, hvis det gir mer. Har du 100 prosent uføretrygd, kan du ikke få AAP i tillegg. Dette er en del av samordningen mellom AAP og andre ytelser, og for selve AAP-delen må du i tillegg kjenne timereglene når du jobber ved siden av AAP.

Før du søker om økt uføregrad

Blir helsen dårligere, kan du søke om høyere uføregrad. Nav setter da et nytt uføretidspunkt hvis det er til din fordel (§ 12-8 andre ledd). Mens søknaden behandles, kan du få AAP i inntil åtte måneder etter § 11-18 – se AAP mens du venter på uføretrygd.

Vær klar over én konsekvens: 24-månedersfristen for det høyere fribeløpet begynner på nytt fra virkningstidspunktet for den økte graden. Har du i dag 1 G i fribeløp, går du tilbake til 0,4 G i to år. Det er ingen grunn til å la være å søke når helsen tilsier det, men regn på hva det betyr for deg hvis du fortsatt har noe inntekt.

Går det motsatt vei – du får varig høyere lønn i samme stillingsandel – kan du be Nav om å fastsette ny inntekt før uførhet. Det gjør Nav ikke av seg selv.