Varig tilrettelagt arbeid (VTA): tiltaket for deg som har eller får uføretrygd

Varig tilrettelagt arbeid (VTA) er fast ansettelse med tilpassede oppgaver for deg som har eller snart får uføretrygd. Det er ikke et tiltak som gir rett til AAP. Fra 1. september 2026 finnes det både i forhåndsgodkjente bedrifter og i vanlige virksomheter.

Varig tilrettelagt arbeid, ofte kalt VTA, er et arbeidsmarkedstiltak for deg som mottar uføretrygd, eller som etter planen skal få det snart. Du blir fast ansatt, arbeidsoppgavene tilpasses det du klarer, og tiltaket har ingen sluttdato. Du beholder uføretrygden og kan få en bonuslønn i tillegg. Har du arbeidsavklaringspenger, er det viktig å vite at VTA ikke er et AAP-tiltak. Det kommer på tale først når Nav mener at arbeidsevnen din er avklart og at uføretrygd er det riktige sporet. Fra 1. september 2026 finnes VTA i to varianter: i en forhåndsgodkjent virksomhet (det som før ble kalt skjermet bedrift) og som enkeltplass i en vanlig, ordinær virksomhet.

Hva varig tilrettelagt arbeid er

Formålet er å gi deg arbeid som utvikler ressursene dine gjennom kvalifisering og tilrettelagte arbeidsoppgaver (tiltaksforskriften § 14-1 og § 14A-1). Det er altså ekte arbeid: Du bidrar til produksjon av varer eller tjenester, du har en arbeidskontrakt etter arbeidsmiljøloven, og du har kolleger og en arbeidsgiver. Forskjellen fra en vanlig jobb er at tempoet, arbeidstiden og oppgavene er lagt opp etter helsen din, og at du får tett oppfølging.

To trekk skiller VTA fra nesten alle andre tiltak. Det første er at du er fast ansatt (§ 14-7 og § 14A-5). Arbeidstrening, avklaring og arbeidsforberedende trening (AFT) gir deg ingen ansettelse. Det andre er at tiltaket ikke er tidsbegrenset (§ 14-4 og § 14A-4). Avklaring varer i uker og AFT i inntil tre år, men en VTA-plass kan vare i mange år.

Det betyr ikke at alt er låst. Forskriften krever at det jevnlig vurderes om du kan gå over til andre tiltak, utdanning eller ordinært arbeid. Nav skriver at arbeidsgiveren kan vurdere å tilby deg vanlig fast ansettelse hvis du over lengre tid har vist positiv utvikling i helse og mestring.

To varianter fra 1. september 2026

Forskriften ble endret med virkning fra 1. september 2026. Kapittel 14 fikk nytt navn, og et nytt kapittel 14A kom til. Tabellen viser forskjellene:

Hospiteringen i den første varianten kan i en periode på inntil seks måneder gå ut over 50-prosentgrensen når det vurderes om du skal få fast jobb der du hospiterer (§ 14-10). Under hospiteringen er du fortsatt ansatt i den forhåndsgodkjente virksomheten, som har ansvaret for oppfølgingen.

På nav.no står det fortsatt «skjermet bedrift» om den første varianten. Det er samme sak. Forskriften bruker nå «forhåndsgodkjent virksomhet».

Hvem som kan få VTA

Begge variantene er rettet mot personer som «mottar eller i nær fremtid ventes å få innvilget uføretrygd», og som har behov for spesiell tilrettelegging og tett oppfølging (§ 14-3 og § 14A-3). I tillegg skal andre arbeidsmarkedstiltak være vurdert og funnet uaktuelle. Nav må altså ha på plass alt dette:

• Du har uføretrygd, eller uføretrygd ventes innvilget i nær framtid.
• Du trenger mer tilrettelegging og oppfølging enn en vanlig arbeidsplass kan gi på egen hånd.
• Tiltak som avklaring, arbeidsforberedende trening eller lønnstilskudd er vurdert og passer ikke.

VTA er altså sisteleddet i en kjede, ikke første steg. De forhåndsgodkjente virksomhetene skal ha AFT og/eller VTA som virksomhetsområde (§ 14-5), så samme sted kan tilby begge deler. Spørsmålet om VTA kommer derfor gjerne opp når en utprøving har vist hvor arbeidsevnen ligger over tid.

Hvorfor VTA ikke gir rett til AAP

AAP krever blant annet at du har behov for aktiv behandling, et arbeidsrettet tiltak eller annen oppfølging for å komme i arbeid (folketrygdloven § 11-6). Forskrift om arbeidsavklaringspenger § 2 lister opp hva som regnes som arbeidsrettet tiltak, og varig tilrettelagt arbeid i tiltaksforskriften kapittel 14 er uttrykkelig unntatt. Navs rundskriv begrunner det med at tiltaket er for personer som får uføretrygd, og som ikke har samme mål om arbeid som AAP-mottakere.

AAP-forskriften er ikke oppdatert etter at kapittel 14A kom, og nevner bare kapittel 14. Målgruppen for den nye varianten er likevel den samme – personer med eller på vei mot uføretrygd. VTA i ordinær virksomhet er derfor i praksis heller ikke et tiltak du kan ha AAP på.

Tenk deg en lagerarbeider på 49 år med en hjerneskade etter en ulykke. Han har hatt AAP i to og et halvt år og fullført AFT, og sluttrapporten beskriver at han fungerer godt med faste oppgaver tre timer om dagen, men ikke mer. Veilederen og AFT-arrangøren tar opp VTA. For ham betyr det i praksis at neste steg er en uføresøknad. Mens den behandles, kan han ha AAP i inntil åtte måneder, forutsatt at Nav mener det er sannsynlig at søknaden blir innvilget (§ 11-18). Denne AAP-en mens han venter på uføretrygd er det som holder inntekten oppe til vedtaket kommer.

Lønn, uføretrygd og bonuslønn

Når du deltar i VTA, beholder du uføretrygden. Arbeidsgiveren kan betale en bonuslønn i tillegg, men det er ikke et krav. Ifølge Nav kan bonuslønnen være inntil ett grunnbeløp i året, som fra 1. mai 2026 er 136 549 kroner – i snitt ca. 11 379 kroner i måneden. Forskriften sier at tilpasset lønn kan avtales mellom partene. Arbeidstiden skal tilpasses forutsetningene dine og stå i arbeidsavtalen.

Det er gjort endringer i hvor mye uføretrygdede kan tjene før uføretrygden reduseres: Fribeløpet økte til 1 G for dem som har hatt uføretrygd i minst 24 måneder, med virkning fra 1. januar 2026. Nav skriver at du som har varig tilrettelagt arbeid, ikke påvirkes av denne endringen. Hvordan inntekten fra VTA samordnes med uføretrygden i ditt tilfelle, bør du få bekreftet av Nav før du skriver under. Tar du heller vanlig arbeid ved siden av uføretrygden, er det reglene for gradert uføretrygd og arbeid som gjelder.

Arrangøren får et fast statlig tilskudd per plass, og bostedskommunen din betaler et tillegg på minst 25 prosent av det statlige tilskuddet for plasser i forhåndsgodkjente virksomheter (§ 14-8). Hvor mange plasser som finnes der du bor, varierer, så spør Nav-kontoret om mulighetene.

Slik blir du vurdert for en plass

Du søker ikke på et skjema. Nav må vurdere mulighetene dine og behovet for tiltaket. Ta kontakt med Nav-kontoret ditt, enten ved oppmøte eller på telefon 55 55 33 33, eller skriv til veilederen i dialogen i aktivitetsplanen hvis du har en. Det hjelper å ha med dette:

1. Rapporter fra tidligere tiltak, særlig sluttrapporten fra AFT eller rapporten fra avklaring.
2. En oppdatert vurdering fra fastlegen av hva du tåler over tid – funksjonen, mer enn diagnosene.
3. Vedtaket om uføretrygd, eller informasjon om hvor uføresaken står.
4. Dine egne ønsker: arbeidstid, type oppgaver, og om du vil prøve en vanlig arbeidsplass med oppfølging.

Valg av tiltak skal skje i samråd med deg (tiltaksforskriften § 1-3), men det er Nav som avgjør om du får plass. Et vedtak om tiltak kan påklages, også om du bare har fått det muntlig. Du kan klage hvis du ikke vil delta, hvis du heller vil ha et annet tiltak, eller hvis du ikke får det tiltaket du har bedt om. Klagefristen står i vedtaket; les om klagefristen hos Nav hvis du er usikker på hvordan den regnes.

Hvilken variant passer deg?

Den forhåndsgodkjente virksomheten gir et skjermet miljø der alle er vant til tilrettelegging. Det passer ofte for den som trenger forutsigbarhet og et rolig tempo, eller som har dårlige erfaringer fra arbeidslivet. Hospiteringsordningen gjør det mulig å prøve seg i en vanlig bedrift uten å miste tryggheten i ansettelsen.

VTA i ordinær virksomhet gir deg en arbeidsplass blant kolleger uten tilrettelegging, med en fadder som kjenner deg og oppfølging fra fagfolk utenfra. Arbeidsgiveren kan få inkluderingstilskudd til ekstra utgifter (§ 14A-7). Det passer for den som fungerer godt sosialt, men som ikke klarer tempoet, arbeidstiden eller kravene i en vanlig stilling. Fordi ordningen er ny fra høsten 2026, er det lurt å spørre Nav-kontoret om det finnes slike plasser der du bor.

Uansett variant: Si fra underveis hvis belastningen blir for høy. Arbeidstiden kan endres, og det er bedre å justere tidlig enn å slite seg ut. Har du AAP i dag og lurer på om tiltakene før VTA er gjennomført godt nok, se kravet om hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak.