Hva skjer hvis du ikke klarer å følge aktivitetsplanen når du går på AAP?

Klarer du ikke planen, skal den endres – men bare hvis du sier fra. Sykdom gir ikke stans, men én uteblivelse uten rimelig grunn kan koste én dags AAP, og fravær fra avtalt aktivitet kan gi stans. Gi beskjed før dagen, og be om endring.

Klarer du ikke å følge aktivitetsplanen, er det første svaret beroligende: Planen skal tilpasses funksjonsnivået ditt og endres ved behov (folketrygdloven § 11-7), og fravær på grunn av sykdom fører ikke til stans av AAP. Det andre svaret er mindre kjent: Nav trenger ikke vente til det har blitt helt stille fra deg før de reagerer. Uteblir du én gang uten rimelig grunn fra et møte, et tiltak eller en behandlingstime du var innkalt til, kan AAP reduseres med én dags ytelse. Fravær fra en avtalt aktivitet ut over én dag i meldeperioden, uten sykdom eller sterke velferdsgrunner, kan gi stans for de dagene. Forskjellen mellom å få planen justert og å få trekk ligger nesten alltid i én ting: om du sa fra før, med en grunn – eller forklarte deg etterpå.

Når tiltakene blir for tunge

Det vanligste problemet er at et tiltak blir mer krevende enn ventet. Arbeidstreningen sliter deg ut, kurset går for fort, eller aktiviteten gjør helsen verre. Mange fortsetter for lenge fordi de er redde for hvordan Nav vil reagere. Det er forståelig, men det gir ofte et dårligere resultat enn å si fra tidlig.

Ingen regel krever at du presser deg gjennom noe som gjør deg sykere. Tvert imot sier loven at kravene skal tilpasses funksjonsnivået ditt. Men Nav kan ikke justere noe de ikke vet om. Beskriv hvordan dagene faktisk ser ut: hvor mange timer du klarer, hva som skjer med kroppen eller hodet etterpå, og om du har vært borte. Det holder at det er sant og konkret.

Å presse seg har også en kostnad som mange ikke tenker på. Rapporten fra tiltaket beskriver det du gjennomførte, ikke hva det kostet deg. Den kan bli brukt når Nav senere vurderer arbeidsevnen din, og å tie om hvor tungt det er, hører til de vanlige feilene på tiltak.

Hva Nav skal gjøre når du sier fra

Når du melder at du ikke klarer planen, er utgangspunktet at planen skal vurderes på nytt. Navs rundskriv til § 11-7 sier at Nav skal vurdere å justere aktivitetsplanen når fravær dokumenteres å skyldes medisinske årsaker, og at formålet med aktivitetsplikten først og fremst er å forebygge, ikke å stanse ytelsen. Tiltak skal dessuten velges i samråd med deg. Typisk vil veilederen

• be deg forklare hva som ikke fungerer, og hvorfor
• vurdere færre timer, lavere tempo eller andre oppgaver
• vurdere om behandling bør være hovedaktiviteten en periode
• foreslå et annet tiltak eller et annet sted
• be om opplysninger fra legen din eller tiltaksarrangøren

Hvor raskt og hvor mye som endres, varierer. Men en melding med grunn og et forslag gir Nav noe å handle på. Uten den har Nav bare fraværet å forholde seg til.

Dialogmelding – det viktigste du kan bruke

Når du ikke klarer å følge planen, er dialogen i aktivitetsplanen ditt beste verktøy. Der kan du sende en kort forklaring, be om et møte eller foreslå at aktivitetsplanen justeres. Du trenger ikke skrive alt som er vanskelig. Det holder å si hva som har skjedd, hva det betyr for aktiviteten, og hva du ønsker.

Tidspunktet er viktigere enn formuleringene. En melding før dagen du ikke kan møte, er noe helt annet enn en forklaring tre dager etterpå. Meldingene i dialogen kan ikke slettes, så de viser senere både hva du sa og når du sa det. Gi også beskjed til tiltaksarrangøren samme dag. Haster det, ring Nav på 55 55 33 33, og skriv en kort melding etterpå om hva du fikk beskjed om.

«Jeg klarer ikke å møte på arbeidstreningen i morgen og torsdag. Smertene har økt den siste uka, og jeg har fått time hos fastlegen fredag. Jeg har gitt beskjed til arbeidsstedet. Jeg ønsker et møte om aktivitetsplanen, fordi fire timer om dagen er mer enn jeg klarer nå.»

Er det vanskelig å skrive, kan du be om å bli ringt opp – men det er den skriftlige meldingen i dialogen med veilederen som blir stående som dokumentasjon.

Hvis du møter opp, men tiltaket ikke fungerer

Noen møter hver dag og prøver, men får det likevel ikke til. Kroppen sier stopp etter en time, eller konsentrasjonen forsvinner midt i kurset. Det er ikke et brudd på aktivitetsplikten å møte opp og gjøre så godt du kan. Men det er et tegn på at planen ikke passer.

Ta det opp med både tiltaksarrangøren og veilederen. Tiltaksarrangøren skal rapportere til Nav om forhold som har betydning for gjennomføringen, og etter mange tiltak kommer det en skriftlig rapport. Ved arbeidstrening er det Nav som skal dokumentere gjennomføringen og utbyttet, og den dokumentasjonen skal gjøres tilgjengelig for deg (tiltaksforskriften § 3-4). Be om å få lese det som skrives, og si fra hvis det ikke stemmer med det du opplever.

En rapport fra tiltaksarrangøren som beskriver hvordan du faktisk fungerer – med pauser, fravær og hvor mye hvile du trengte – gjør det lettere for Nav å se at problemet er helsen og ikke viljen.

Konsekvenser hvis Nav mener du ikke medvirker

Det er her den gamle oppfatningen om at Nav bare reagerer når det er helt stille, ikke stemmer. Regelverket har tre trinn, og det første kan komme allerede første gang. Nav kan også konkludere med at du ikke medvirker hvis du over tid ikke gjennomfører det som er avtalt.

Trekket på én dag forutsetter at du på forhånd er orientert om at trekk kan bli følgen, for eksempel gjennom en forhåndsorientering på aktiviteten i planen. Før stans etter § 11-7 skal du få et skriftlig forhåndsvarsel. Hadde du rimelig grunn, skal et trekk tilbakeføres. Hva som er rimelig grunn, avgjøres konkret – blant annet om du kunne forutse fraværet, hva det skyldtes, og hvor krevende aktiviteten er for deg.

Har Nav først stanset ytelsen, gjelder det å vite hvordan du får AAP i gang igjen etter stans.

Når helsen blir dårligere

Det er vanlig at helsen svinger mens du har AAP. Fravær på grunn av sykdom eller skade skal ikke føre til stans (ftrl. § 11-8 fjerde ledd), men Nav kan kreve legeerklæring. Ved fravær fra tiltak kan du bruke egenmelding i til sammen 24 kalenderdager i løpet av tolv måneder, og høyst åtte dager per gang, ifølge Navs rundskriv. Ellers trengs dokumentasjon fra lege eller en annen som kan sykmelde. Hvordan sykefraværet skal meldes, avhenger av hvilket meldekort du har, så avtal det med veilederen.

Det er ett forbehold som er verdt å kjenne til. Gjentatte fravær kan føre til stans eller opphør selv om de skyldes sykdom, fordi Nav da vurderer om du fortsatt fyller vilkårene for AAP. Er du syk ofte, er det derfor et signal om at planen bør endres – ikke at du skal fortsette å samle opp sykedager. Be om lavere aktivitetsnivå, en pause i tiltaket eller at behandlingen blir hovedaktiviteten en periode. Mer om sykdom underveis i artikkelen hva skjer hvis du blir syk mens du har AAP?

Noen opplever at helsen over tid ikke tåler noen form for arbeidsrettet aktivitet. Da er det et spørsmål for deg, legen og Nav om uføretrygd bør vurderes. Mens en søknad om uføretrygd behandles, kan du få AAP i ventetiden i inntil åtte måneder (ftrl. § 11-18). Nav avgjør vilkårene, og det er dokumentasjonen av hvordan du faktisk fungerer, som teller.

Hvis noe i livet endrer seg

Noen ganger er det ikke helsen som gjør planen umulig å følge, men noe i privatlivet:

• samlivsbrudd
• barn som blir syke eller trenger ekstra oppfølging
• flytting
• en nær pårørende som trenger pleie
• dødsfall i familien

Noe av dette kan være «sterke velferdsgrunner», som ikke gir stans. AAP-forskriften § 3 nevner blant annet inntil tre dager ved tilvenning i barnehage, pleie av nær pårørende i hjemmet og inntil tre dager ved dødsfall i nær familie eller vennekrets. Men det er et tak: Fravær ut over ti virkedager per kalenderår av slike grunner fører likevel til stans. Flytting regnes ifølge rundskrivet ikke som sterk velferdsgrunn.

Er du omsorgsperson for barn, skal Nav ta hensyn til barnets beste når aktivitetskravene settes. Er det tidene på tiltaket som ikke går sammen med hverdagen, si fra – og be om at planen endres, i stedet for å bli borte.

Når du er uenig i Navs vurdering

Du og veilederen kan være uenige om hva som er realistisk. Kanskje Nav mener du klarer mer enn du selv opplever, eller at tiltaket du ønsker, ikke passer. Si tydelig fra og forklar hvorfor, gjerne med konkrete eksempler og opplysninger fra legen. Jo bedre samarbeidet mellom Nav, lege og behandlere er, desto lettere er det å trekke i samme retning. Du kan også be om et nytt møte og ta med deg en fullmektig, for eksempel et familiemedlem (forvaltningsloven § 12).

Blir det et vedtak, har du klagerett. Svar alltid på et forhåndsvarsel, skriftlig og innen fristen – det er sjansen din til å få saken riktig før vedtaket fattes. Klagefristen på vedtak er seks uker. Et vedtak om trekk på én dag kan påklages til Nav klageinstans, men ikke ankes videre til Trygderetten. Et vedtak om stans kan derimot ankes – men først må du klage på stansen til Nav.

Slik unngår du problemer

1. Si fra så snart du merker at planen går over evne – ikke når du allerede har vært borte i en uke.
2. Gi beskjed før dagen du ikke kan møte, både til Nav og tiltaksarrangøren, og skriv grunnen.
3. Foreslå noe konkret: færre timer, en pause, et annet tiltak.
4. Ta vare på dokumentasjon: sykmelding, legeerklæring, timebekreftelser.
5. Les forhåndsorienteringer og forhåndsvarsler med en gang, og svar innen fristen.
6. Sjekk etter møtet at planen er endret slik dere ble enige om.

Aktivitetsplanen skal være et verktøy for å komme videre, ikke noe du skal overleve. Den fungerer bare når den beskriver det du faktisk klarer.