Lønnstilskudd: når arbeidsgiveren får støtte til å ansette deg

Lønnstilskudd betyr at Nav dekker en del av lønnen din i en periode, så det blir lettere for en arbeidsgiver å ansette eller beholde deg. Du er ansatt med vanlig lønn, og AAP reduseres for timene du jobber – den beholdes ikke i sin helhet.

Lønnstilskudd er et arbeidsmarkedstiltak der Nav refunderer en del av lønnskostnadene til en arbeidsgiver som ansetter deg, eller som beholder deg etter lang sykmelding. Tilskuddet skal kompensere for at du i en periode ikke yter like mye som andre. Du er vanlig ansatt, med ordinær lønn og arbeidskontrakt. Det betyr at du ikke beholder AAP som før: Lønnet arbeid reduserer AAP time for time, og jobber du mer enn 60 prosent, får du ingen AAP for den perioden. Det finnes to former. Midlertidig lønnstilskudd varer i inntil ett år, eller to år hvis du har nedsatt arbeidsevne. Varig lønnstilskudd er for deg med varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne og har ingen fast sluttdato.

Midlertidig eller varig – forskjellen

Prosentene regnes av et refusjonsgrunnlag som består av utbetalt lønn, feriepenger, arbeidsgiveravgift av disse og innskudd til obligatorisk tjenestepensjon. Overtid og andre variable tillegg er ikke med. Beløpet med 5 G bygger på grunnbeløpet fra 1. mai 2026 på 136 549 kroner.

Har du AAP, har du nedsatt arbeidsevne, så det er de høyeste satsene for midlertidig lønnstilskudd som normalt er aktuelle for deg: 60 prosent det første året og 50 prosent deretter, i inntil to år.

Hvem kan få midlertidig lønnstilskudd

Forskriften § 9-3 nevner to situasjoner. Den første er at en arbeidsgiver vil ansette deg, men at du har problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet på vanlige vilkår. Den andre er at du allerede er ansatt, har nedsatt arbeidsevne og står i fare for å falle ut av arbeidslivet etter tolv måneder med hel eller gradert sykmelding. Den siste kan være aktuell hvis du har gått fra sykepenger til AAP og fortsatt har et arbeidsforhold.

Nav må ha gjort en behovs- eller arbeidsevnevurdering før tilskuddet innvilges, og bare personer som har fått vurdert at de trenger hjelp for å komme i eller beholde en jobb, kan få det. Er du allerede ansatt, kan tiltak ikke tildeles før arbeidsgiveren har oppfylt tilretteleggingsplikten sin, og Nav må ha fått en oppfølgingsplan (tiltaksforskriften § 1-8).

Varig lønnstilskudd – et alternativ til uføretrygd

Varig lønnstilskudd skal bidra til at du kan skaffe deg eller beholde ordinært arbeid, og «motvirke overgang til uføretrygd» (§ 10-1). Det er for deg som har varig nedsatt arbeidsevne av helsemessige eller sosiale årsaker, og Nav må ha gjort en arbeidsevnevurdering som slår fast at du trenger et varig tiltak, og at alternativet kan være uføretrygd (§ 10-4). Tidsbegrensede tiltak, som midlertidig lønnstilskudd, skal være prøvd eller vurdert først.

Du kan ha varig lønnstilskudd og samtidig gradert eller full uføretrygd. Tilskuddet vurderes minst hvert halvår, og blir arbeidsevnen bedre, skal det reduseres eller falle bort (§ 10-7). Hvordan arbeid og uføretrygd kan kombineres, står i gradert uføretrygd og arbeid. Er det ikke realistisk med en vanlig jobb, selv med tilskudd, er varig tilrettelagt arbeid et annet tiltak for personer med uføretrygd.

Hva skjer med AAP når du får lønnstilskudd?

Med lønnstilskudd er du arbeidstaker (tiltaksforskriften § 1-7). Lønnen kommer fra arbeidsgiveren, og timene du jobber, føres på meldekortet som annet arbeid. AAP reduseres for hver time etter folketrygdloven § 11-23. Utbetalingen for en meldeperiode på 14 dager blir:

AAP = full AAP for perioden × (75 − timer du har jobbet) / 75

Jobber du mer enn 45 timer i perioden – 60 prosent av full tid – faller AAP bort for hele perioden, også barnetillegget.

Ta en 41 år gammel lagermedarbeider som har 450 000 kroner i beregningsgrunnlag. Det gir ham 297 000 kroner i full AAP over et år, eller ca. 11 423 kroner for hver meldeperiode. Han får jobb i en byggevarebutikk med midlertidig lønnstilskudd. Slik slår ulike stillingsprosenter ut for AAP i 2026:

Lønnen kommer i tillegg. Med en årslønn på 420 000 kroner for full stilling tjener han 17 500 kroner i måneden i en 50 prosent stilling. Arbeidsgiveren får da refundert 60 prosent av lønnen, 10 500 kroner i måneden, pluss samme andel av feriepenger, arbeidsgiveravgift og tjenestepensjon, det første året. Nav runder av selv, så beløpene kan avvike noe. Regelen for timene og fellene på meldekortet står i jobbe ved siden av AAP.

Er du nær ved å komme i full jobb, kan Nav gi AAP mens du jobber inntil 80 prosent, i inntil tolv måneder og bare én gang per stønadsperiode (§ 11-23 sjette ledd). Det må avtales med veilederen og stå i vedtak og aktivitetsplan før du øker. Får du lønnstilskudd i en full stilling, faller AAP bort.

Avtalen – før første arbeidsdag

Det er arbeidsgiveren som søker om tilskuddet. Nav eller arbeidsgiveren oppretter en digital avtale, og du, arbeidsgiveren og Nav skal alle godkjenne den. Avtalen skal si hva som er formålet, tilskuddssatsen, varigheten og hvilken annen hjelp som skal brukes (§ 9-6). Nav skriver at avtalen må være på plass før tiltaket starter.

Les avtalen og arbeidskontrakten nøye. Sjekk stillingsprosenten, arbeidstiden, hvilke oppgaver du skal ha, og hvilken tilrettelegging som er lovet. Arbeidsgiveren kan ansette deg midlertidig i hele eller deler av tilskuddsperioden når det er behov for en særlig utprøving av arbeidsevnen (§ 9-7), men muligheten for fast ansettelse skal vurderes fortløpende.

Spør gjerne arbeidsgiveren rett ut hva planen er når tilskuddet tar slutt. Lønnstilskudd skal bidra til fast ansettelse, men det finnes ingen garanti for det.

Mer støtte på arbeidsplassen

Lønnstilskudd kan kombineres med annen hjelp. Arbeidsgiveren kan søke om inkluderingstilskudd for dokumenterte merutgifter til tilrettelegging, inntil 160 400 kroner per person, og om tilskudd til en mentor som hjelper deg med å mestre jobben. Nav kan også gi oppfølging gjennom andre tiltak, for eksempel Oppfølging, mens du er i jobben (§ 9-6). Fysisk tilrettelegging og hjelpemidler kan i noen tilfeller dekkes etter folketrygdloven kapittel 10; se hjelpemidler og tilrettelegging og mentor og funksjonsassistanse.

Lønnstilskudd eller arbeidstrening?

Forskjellen er enkel: På arbeidstrening er du ikke ansatt, får ikke lønn og beholder AAP. På lønnstilskudd er du ansatt, får lønn, og AAP reduseres. Arbeidstrening passer når du skal prøve ut om du klarer en type arbeid. Lønnstilskudd passer når en arbeidsgiver vil ansette deg, men trenger en kompensasjon for at du trenger mer tid eller tilrettelegging i starten. Det ene kan godt følge det andre, hvis arbeidstreningen går bra.

Som ansatt med lønn tjener du opp feriepenger fra arbeidsgiveren og pensjon av lønnen. Blir du syk fra en deltidsjobb mens du har AAP, kan du i visse tilfeller få sykepenger fra jobben og beholde redusert AAP (folketrygdloven § 11-28 tredje ledd). Husk også å melde fra til Nav når du begynner i jobb og når timetallet endres; det følger av opplysningsplikten.