Gravid med AAP: Slik henger AAP og foreldrepengene sammen

Du kan få AAP mens du er gravid, og AAP gir rett til foreldrepenger beregnet ut fra AAP-en du får. Når foreldrepengene starter, faller AAP bort. Etterpå kan du fortsette i den samme AAP-perioden, men du må si fra til Nav før siste dag med foreldrepenger.

Du kan få AAP mens du er gravid. Kapittel 11 i folketrygdloven har ingen egne regler om graviditet, så vilkårene er de samme som før: arbeidsevnen må være nedsatt med minst halvparten på grunn av sykdom, skade eller lyte, og du må ha behov for behandling, tiltak eller annen oppfølging. Det som endrer seg, er det som skjer rundt fødselen. Perioder med AAP gir rett til foreldrepenger, og foreldrepengene beregnes ut fra AAP-en du får. Mens du tar ut fulle foreldrepenger, får du ikke AAP. Når permisjonen er over, kan du gå tilbake til den samme AAP-perioden med det samme beregningsgrunnlaget – forutsatt at du gir Nav beskjed i tide.

Her går vi gjennom svangerskapet, permisjonen og veien tilbake, og de stedene der det er lett å tape penger.

Under svangerskapet: AAP løper som før

Graviditeten endrer ikke retten til AAP i seg selv. Du sender meldekort hver 14. dag og følger aktivitetsplanen som vanlig. Men planen skal passe til helsen din. Folketrygdloven § 11-7 sier at kravene til aktivitet skal tilpasses funksjonsnivået ditt, og at aktivitetsplanen skal endres ved behov. Kvalme, bekkenplager eller en tung siste periode er nettopp den typen endring som gjør at planen bør justeres. Si fra til veilederen tidlig, helst skriftlig, og foreslå hva du klarer: færre timer på tiltaket, oppmøte på digitale møter eller en pause i en aktivitet. Du har krav på å endre aktivitetsplanen når situasjonen endrer seg, og en graviditet er en slik endring.

Blir du borte fra en avtalt aktivitet fordi du er syk, skal ikke AAP stanses (§ 11-8 fjerde ledd). Nav kan be om legeerklæring. Er det bare enkeltdager, er det som regel nok å melde fra slik du har avtalt med veilederen. Mye fravær over tid er derimot et tegn på at planen må endres, og det er bedre å ta opp før Nav gjør det. Det gjelder uansett om plagene skyldes graviditeten eller noe annet – reglene for hva som skjer hvis du blir syk mens du har AAP, er de samme.

Når behandlingen må vente

Mange behandlinger utsettes i et svangerskap: en operasjon, enkelte medisiner, et rehabiliteringsopphold. Det kan få betydning for AAP, fordi ett av vilkårene er behov for aktiv behandling, et tiltak eller annen oppfølging (§ 11-6). Navs rundskriv nevner uttrykkelig graviditet som et eksempel: Ønsker du å vente med behandling du har behov for, og støtter legen det, skal Nav vurdere konkret om vilkåret er oppfylt i ventetiden. Det er altså ikke automatisk et problem, men det bør stå i saken hvorfor behandlingen venter, og hva planen er etter fødselen. Be legen skrive det, og legg det inn i dialogen med veilederen.

Deltidsjobb og svangerskapspenger

Svangerskapspenger er for arbeidstakere som må slutte i jobben fordi arbeidet er en risiko for fosteret, og der arbeidsgiveren ikke kan omplassere dem (ftrl. § 14-4). AAP gir ikke rett til svangerskapspenger i seg selv. Har du en deltidsjobb ved siden av AAP og får svangerskapspenger for den, reduseres AAP med den prosentandelen svangerskapspengene utgjør av full stilling. Det følger av § 11-28 og Navs rundskriv. Du får altså ikke full AAP og fulle svangerskapspenger for samme tid, men du faller heller ikke mellom to stoler.

AAP gir rett til foreldrepenger

For å få foreldrepenger må du ha vært yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt i minst seks av de ti siste månedene før permisjonen starter. Perioder med AAP regnes som yrkesaktivitet (ftrl. § 14-6). Har du hatt AAP det siste året, oppfyller du derfor normalt opptjeningskravet, selv om du ikke har jobbet. Det samme gjelder perioder med sykepenger før AAP.

Beregningen følger av § 14-7: Mottar du AAP når foreldrepengeperioden starter, regnes utbetalt AAP med i beregningsgrunnlaget – inkludert barnetillegget. Nav skriver at foreldrepengene da blir beregnet til det samme som du får i AAP. Har du i tillegg arbeidsinntekt, tas den med. Foreldrepengene tar dermed utgangspunkt i det du faktisk lever av i dag, og ikke i lønnen du hadde før du ble syk.

Tenk deg en tidligere kontormedarbeider på 31 år med 300 000 kroner i AAP i året og ett barn fra før. Barnetillegget er 38 kroner per dag, altså 9 880 kroner i året. Grunnlaget blir da omtrent 309 880 kroner.

Over hele perioden blir summen nesten lik: rundt 292 000 kroner med full sats og rundt 291 800 med redusert sats. Valget handler derfor mest om hvor mye du trenger hver måned, og hvor lenge dere vil være hjemme. Tallene er før skatt, og Nav beregner og runder av selv. Stønadsperiodene står i § 14-9.

Mens du er i permisjon

Fulle foreldrepenger og AAP kan ikke kombineres. Begrunnelsen i Navs rundskriv er at foreldrepenger forutsetter en annen aktivitet enn behandling og tiltak. Det gjelder også om du velger 80 prosent dekning. Du sender altså ikke meldekort for AAP i den tiden du tar ut fulle foreldrepenger.

Gradert uttak – å ta ut deler av foreldrepengene mens du jobber deltid – fungerer ikke sammen med AAP. Graderingen forutsetter arbeid, og ifølge rundskrivet kan aktivitetene på AAP ikke likestilles med arbeid i denne sammenhengen. Hvis dere deler permisjonen slik at du tar ut foreldrepenger for bestemte dager, kan du derimot få AAP for de øvrige dagene, så sant vilkårene for AAP er oppfylt.

Engangsstønad er noe annet enn foreldrepenger. Den er et engangsbeløp for dem som ikke har rett til foreldrepenger, og den samordnes ikke med AAP.

Når den andre forelderen skal ta permisjon

Er det du som går på AAP og den andre forelderen som jobber, kan fedrekvoten tas ut uansett. For fellesperioden er det annerledes. Far eller medmor kan bare ta den ut når mor er i en godkjent aktivitet, for eksempel arbeid, utdanning på heltid, eller når hun på grunn av sykdom er helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet eller er innlagt i helseinstitusjon (§ 14-13). AAP står ikke på den listen. Sykdomsalternativet må dokumenteres med legeerklæring. Sett dere inn i dette før dere planlegger hvem som tar hvilke uker, og kontakt Nav om dere er usikre.

Tilbake til AAP etter permisjonen

Her ligger den viktigste fristen. Skal du gå rett fra foreldrepenger til AAP, kan du fortsette med AAP-en du hadde uten å søke på nytt. Men da må du kontakte Nav før siste dag med foreldrepenger. Det er Navs egne ord på nav.no/aap. Bruk «Skriv til oss» eller dialogen i aktivitetsplanen, og skriv det rett ut:

«Jeg går direkte fra foreldrepenger til AAP. Siste dag med foreldrepenger er [dato]. Jeg ønsker å fortsette med AAP fra dagen etter, og jeg ber om barnetillegg for barnet som er født [dato]. Kan vi avtale et møte om aktivitetsplanen?»

Barnetillegget for det nye barnet kommer ikke av seg selv. Du må be om det, og det kan bare gis tre måneder tilbake i tid. Send derfor beskjed om barnetillegg på AAP så snart barnet er født.

Tar du ulønnet permisjon etter foreldrepengene, må du søke om AAP på nytt. Er det mindre enn 52 uker siden du sist fikk foreldrepenger, fortsetter du i den samme AAP-perioden. Nav skriver at det da er nok at arbeidsevnen er nedsatt med 40 prosent, og inngangsvilkårene prøves ikke på nytt. Har det gått mer enn 52 uker, vurderes saken helt på nytt etter de vanlige reglene.

Navs rundskriv har et eksempel som viser hvordan tiden telles: En mottaker gikk fra AAP til foreldrepenger 1. juni, hadde foreldrepenger til 1. januar og ulønnet permisjon fram til 1. august. Bare de sju månedene uten foreldrepenger regnes som stans. Det er under 52 uker, så hun fortsatte i den gamle perioden med det gamle beregningsgrunnlaget. Grunnen er at AAP ikke regnes som stanset i perioder der du får foreldrepenger opptjent på grunnlag av AAP (§ 11-31).

Hvor mye av den treårige AAP-perioden du har igjen etter permisjonen, avhenger av vedtakene i saken din. Spør veilederen om ny sluttdato når du starter opp igjen, og få svaret skriftlig, så du vet nøyaktig hvor lenge du kan få AAP etter at barnet er kommet.

Meld fra om endringene – og om når

Opplysningsplikten gjelder også familien. Nav skal ha beskjed når du skal søke foreldrepenger eller engangsstønad, og når du får ansvar for flere barn. Gjør det skriftlig og ta vare på kopien. Foreldrepenger søkes for seg, og det er lurt å gjøre det i god tid før termin, slik at det ikke blir et hull mellom siste AAP-utbetaling og første utbetaling av foreldrepenger. Glemmer du å melde fra, kan det bli et brudd på opplysningsplikten på AAP og et krav om tilbakebetaling.

Husk også meldekortene i overgangen. Send dem som vanlig fram til foreldrepengene starter. Er du usikker på hvordan dagene rundt overgangen skal føres, spør veilederen før du sender kortet. Det er enklere å rette før enn etter.

Økonomien rundt fødselen

For mange er det ingen stor endring i inntekten når AAP går over i foreldrepenger med full sats, fordi beløpet bygger på AAP-en. Det som kan bite, er valget av 80 prosent, som gir lavere utbetaling hver måned, og skattetrekket. Foreldrepenger skattlegges, og trekket kan bli et annet enn på AAP. Sett opp et budsjett for permisjonsåret før barnet kommer, og sjekk om dere har rett på bostøtte når husstanden blir større.

Har du jobb ved siden av AAP, tas arbeidsinntekten med når foreldrepengene beregnes. Før permisjonen gjelder de vanlige reglene for å jobbe ved siden av AAP, der utbetalingen reduseres time for time. Foreldrepenger er bare én av flere ytelser som griper inn i AAP – pensjon, uføretrygd og penger fra arbeidsgiveren er andre eksempler på AAP og andre ytelser som påvirker hverandre.

Et svangerskap mens du er syk, kan være krevende i seg selv. Snakk med jordmor og fastlege om både helsen og belastningen. Blir det tungt, finnes det hjelp å få – se når det tærer på.