AAP og rusbehandling: Inntekt mens du får hjelp for rusproblemer

Rusproblemer vurderes etter de samme reglene for AAP som annen sykdom. Behandling for rus kan være aktiv behandling. Ved døgnopphold med fri kost og losji beholder du full AAP de første månedene, og mange beholder full AAP hele tiden.

Du kan få AAP mens du får behandling for rusproblemer. Kapittel 11 i folketrygdloven har ingen egne regler om rus, så vilkårene er de samme som ved annen sykdom: Arbeidsevnen må være nedsatt med minst halvparten, sykdom må være en vesentlig medvirkende årsak, og du må ha behov for behandling, tiltak eller annen oppfølging. Rusbehandling – poliklinisk, i dagbehandling eller med døgnopphold – kan være den aktive behandlingen som gir rett til AAP. To særregler er verdt å kjenne godt. Ved lange innleggelser med fri kost og losji kan AAP halveres etter tre måneder, men mange er unntatt. Og soner du straff, også i en behandlingsinstitusjon, har du som hovedregel ikke rett til AAP.

Er en ruslidelse «sykdom» etter loven?

Sykdomsbegrepet i folketrygden skal følge det som er vitenskapelig basert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis. Navs rundskriv om uføretrygd beskriver at den medisinske vitenskapens sykdomsbegrep etter hvert ble utvidet til også å omfatte tilstander i grenselandet mellom sykdom og sosiale forhold, som alkoholisme og narkomani. I en sak om ung ufør-rettigheter fra 2025 (TRR-2025-2684) sa Trygderetten, med fem dommere, at ruslidelse skal inngå på linje med annen sykdom i den samlede vurderingen av sykdomsbildet. Saken gjaldt uføretrygd, men sykdomsbegrepet skal ifølge Navs rundskriv til AAP forstås mest mulig likt for sykepenger, AAP og uføretrygd.

To grenser gjelder likevel. Sosiale og økonomiske problemer er ikke sykdom i seg selv. Og sykdommen må være en vesentlig medvirkende årsak til at arbeidsevnen er nedsatt. Den trenger ikke være hovedårsaken – at også bolig, gjeld eller lite arbeidserfaring gjør det vanskelig, er ikke til hinder. Men skyldes den nedsatte arbeidsevnen klart andre forhold enn helsen, er vilkåret ikke oppfylt.

For mange henger rusproblemene sammen med angst, depresjon, traumer eller smerter. Da er det helheten som skal vurderes. Det er en god grunn til at legeerklæringen beskriver hele sykdomsbildet, også psykiske lidelser og annet som ikke handler om rus.

Rusbehandling som aktiv behandling

Vilkåret i § 11-6 bokstav a er at du har behov for aktiv behandling, og at det er en mulighet for at behandlingen kan bedre arbeidsevnen. Du trenger ikke ha begynt i behandling når du søker. Det er behovet som teller. Tverrfaglig rusbehandling, legemiddelassistert behandling, samtaleterapi og døgnopphold kan alle oppfylle vilkåret når behandleren anbefaler det, og målet er bedre funksjon. Behandlingen bør føres opp som en av aktivitetene i aktivitetsplanen, slik at det er tydelig at det er den du bruker tiden på.

I praksis avhenger mye av samarbeidet mellom behandlingsstedet og Nav. Gi behandleren og veilederen beskjed om hverandre, og be om at møter og planer henger sammen – et godt samarbeid mellom Nav, lege og andre behandlere sparer deg for dobbeltarbeid. Nav kan hente de helseopplysningene som er nødvendige for saken, også uten samtykke fra deg (ftrl. § 21-4), og opplysningene er underlagt taushetsplikt hos Nav.

Døgnbehandling: når AAP reduseres – og når den ikke gjør det

Folketrygdloven § 11-25 sier at AAP kan reduseres når du oppholder deg i institusjon med fri kost og losji. Navs tolkning er at regelen gjelder helseinstitusjoner, i Norge og i utlandet, og at det må være opphold med overnatting. Navs rundskriv om uføretrygd sier at de tilsvarende reglene der gjelder blant annet rusmiddelbrukere i institusjon, og at uførereglene bygger på reglene for AAP.

Tenk deg en tidligere lagerarbeider på 35 år som legges inn til døgnbehandling 10. mars. Han får full AAP for mars, april, mai og juni. Fra 1. juli halveres AAP hvis ingen unntak gjelder. Med minsteytelsen på 278 697 kroner i året betyr det ca. 5 360 kroner i stedet for ca. 10 719 kroner per meldeperiode, før skatt. Nav beregner selv.

Reduksjonen gjelder ikke hvis du

• forsørger ektefelle eller samboer (Nav tolker det slik at partneren ikke har inntekt eller kapitalinntekt over grunnbeløpet og ikke mottar alderspensjon),
• har rett til barnetillegg, eller
• har faste og nødvendige utgifter til bolig eller annet for å beholde boligen og eiendelene dine, som husleie, renter og avdrag, strøm og forsikringer. Utgiftene må dokumenteres.

Det siste unntaket er det mange bruker. Rundskrivet sier også at utgifter du får underveis, kan telle, for eksempel en bolig du skaffer deg som en del av behandlingsplanen eller før utskrivelse. Det følger av en kjennelse fra Trygderetten (TRR-2020-1389). Unntaket er et «kan», så Nav bruker skjønn, men hensikten er nettopp at du skal kunne beholde boligen. Krever institusjonen at du betaler for kost og losji, skal AAP ikke reduseres.

Meldekort og plikter under innleggelse

Du må melde fra til Nav når du blir lagt inn på sykehus eller i institusjon. Meldeplikten gjelder fortsatt, men Nav kan frita deg fra å sende meldekort hvis det er unødig tyngende – rundskrivet nevner som eksempel at du er innlagt i en slik helsetilstand at du ikke klarer å sende kortet. Nav skal vurdere fritak av eget tiltak. Er du usikker på om du klarer meldekortene under oppholdet, ta det opp med veilederen før du legges inn. Selve innleggelsen er uansett en av endringene opplysningsplikten krever at du melder.

Soning og varetekt: andre regler

Sitter du i varetekt eller soner straff, har du som hovedregel ikke rett til AAP (§ 11-26). Det gjelder uansett hvilken institusjon du soner i, og Navs rundskriv sier uttrykkelig at regelen også gjelder når straffen gjennomføres under opphold i helseinstitusjon. Soner du i en behandlingsinstitusjon for rus, er det altså soningsreglene og ikke institusjonsreglene som gjelder. Det har heller ingen betydning om du betaler for kost og losji.

Det finnes unntak. Du kan få AAP hvis du jobber for en arbeidsgiver utenfor fengselet, i et ordinært arbeidsforhold med lønn, eller hvis du gjennomfører straffen i frihet eller er prøveløslatt. Samfunnsstraff og gjennomføring av straff utenfor fengsel etter straffegjennomføringsloven § 16 regnes som gjennomføring i frihet. De vanlige vilkårene for AAP må være oppfylt i tillegg.

Etter løslatelse må du sende en ny søknad for å få AAP igjen. Nav ber om bekreftelse på at du er løslatt, så få med deg den. AAP kan gis fra dagen etter løslatelsen hvis vilkårene er oppfylt.

Tilbakefall underveis

Tilbakefall er vanlig i rusbehandling, og det er ikke et brudd på regler i seg selv. Det som får konsekvenser for AAP, er fravær og uteblivelser som ikke blir forklart. Uteblir du uten rimelig grunn fra et møte hos Nav, en avtalt behandling eller et tiltak, trekkes du én dags AAP. Fravær på grunn av sykdom gir ikke stans, men gjentatt fravær kan få Nav til å vurdere om vilkårene fortsatt er oppfylt, og i verste fall føre til stans eller opphør.

Det beste rådet er å være åpen. Si fra til behandleren og veilederen så tidlig du klarer, og be om at planen justeres – for eksempel at et tiltak settes på vent mens behandlingen trappes opp. Nav kan ikke tilpasse en plan til noe de ikke vet om, og det er det uforklarte fraværet, ikke tilbakefallet i seg selv, som utløser reaksjoner og stans av AAP. Å skjule et tilbakefall er en dårlig løsning både for helsen og for saken, og opplysninger du er pliktig å gi, må være riktige.

Veien mot arbeid

IPS – individuell jobbstøtte – er laget for personer med moderate til alvorlige psykiske lidelser og/eller rusproblemer som får behandling i helsetjenesten. En jobbspesialist fra Nav jobber sammen med behandlingsteamet, og målet er en vanlig jobb eller utdanning, med støtte også etter at du har begynt. Du beholder AAP mens du deltar i IPS, og IPS ung er for deg under 30 år.

Økonomien er ofte en del av bildet. Gjeld og inkassosaker kan gjøre det vanskeligere å holde seg rusfri, og omvendt. Nav-kontoret tilbyr økonomisk rådgivning, og du kan ringe Navs linje for økonomi og gjeld på 55 55 33 39, hverdager kl. 9–15. Å få oversikt over gjelden mens du går på AAP er ofte et første skritt.

Står det om liv, ring 113. Ring legevakten på 116 117 når du trenger hjelp som ikke kan vente. Mental Helses hjelpetelefon 116 123 er døgnåpen og gratis, også for pårørende. Flere tilbud er samlet under når det tærer på.